Persepsjon og bilder

Vel tre måneder er gått siden jeg begynte som stipendiat i tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, og til tross for varm velkomst føler jeg meg fortsatt litt lost in translation mellom ulie fagfelt (visuell kultur og STS). Medisinske bilder er heller ikke akkurat noe homogent og klart avgrenset felt, og jeg kommer stadig over spennende ting jeg ikke ante at jeg ikke visste. I mars presenterte jeg prosjektet mitt for forskere og ansatte ved Medicinsk museion i København, og fikk hard men konstruktiv kritikk. De anbefalte meg blant annet å gå til innkjøp av et elektronmikroskop (eller et annet visualiseringsapparatur), for å få en følelse med og forståelse for teknologien som man ikke like lett kan erverve seg gjennom å lese om teknologien. Sant nok! Selv om hands-on erfaring med medisinske apparaturer er prioritert (vi planlegger blant annet et besøk på Moser-laben ved NTNU, samt GID-klinikken i Oslo), har det foreløpig blitt med innkjøp av en stasjonær mac – på grunn av overlegen visuell logikk og grafikk..

Instituttets bassetradisjon utgjør vitale avbrekk i kontorhverdagen, som for tiden går med til skriving av essay i vitenskapsteori og forberedelse til presentasjon på Forskerskolen Kultur og samfunn (UiB) på Solstrand utenfor Bergen 14. -16. juni. Tema er “persepsjon og bilder”, og blant foredragsholderne er Aud Sissel Hoel, Arild Utaker, Knut Ove Eliassen og Stian Grøgaard.

Noen av spørsmålene som tas opp er: Hva vil det si å behandle bilder og persepsjon forskningsmessig? Hvilken status har ulike bilder som dokument (både i historisk og vitenskapelig forstand)? Er det mulig å tematisere hvorledes noe er blitt sett eller persipert i en bestemt epoke eller kultur? Er bilder også markeringer av hvorledes noe blir sett på eller forstått? På hvilken måte er persepsjon og bilder selv historiske forhold (underlagt forandringer)? Hvorledes er persepsjon og bilder knyttet til synsteknologier og billedteknologier, og hvorledes utgjør disse et spesifikt nivå innen en kultur? med mere.

Mitt innlegg skal presentere og diskutere vitenskapelige bilders rolle i produksjonen av kroppen som kunnskapsobjekt, med utgangspunkt i medisinske visualiseringsteknologier. Både mikroskopet, så vel røntgen og MR utgjør syns- og visualiseringsteknologier som tillater oss å se og avbilde fenomener det blotte øyet ikke kan persipere. De medisinske bildene som avfødes i disse praksisene fremstår ofte som mimetiske representasjoner, hvor teknologien blir en garatist for objektivitet. En rekke medieteoretiske og vitenskapsteoretiske studier viser imidlertid at forestillingen om vitenskapelige bilder og bildeteknologier som noe som bringer oss nærmere sannheten om kroppen er problematisk. Jeg vil vise hvordan disse perspektivene blir særlig viktige ved rekontekstualisering av vitenskapelige bilder i media, eksempelvis i populærvitenskapelige fora. I diskusjonen vil jeg blant annet komme inn på hvorvidt medisinske bilder kan fungere som bevis, og i hvilken grad nyere visualiseringsteknologier får betydning for forestillinger om vitenskapelig objektivitet.